Utdanningssentre med store forventninger – ikke uten grunn
Optimisme og forventninger til bedre rammevilkår preget årets nettverkssamling for aktører innen fleksibel og desentral utdanning i Kongsvinger. – Vi trenger tydelige signaler og rammevilkår fra politisk hold, det er en nødvendighet, uttrykte styreleder i Norske Utdanningssentre, Vegard Herlyng.
Nær 50 representanter fra utdanningssentre fra hele landet, fagskoler, universiteter og høgskoler, politikere, direktorater og flere nasjonale interesseorganisasjoner var til stede for å diskutere fremtidens utdanning. Samlingen er en møteplass for erfaringsutveksling og samtaler om fremtidens distribuerte, fleksible og desentrale utdanninger.
To temaer ble gjennomgående for seminaret: Insentiver for denne type utdanninger for UH-sektoren og behovet for en grunnfinansiering av utdanningssentrene.
– Utdanningssentrene er de siste årene blitt noe mer enn kun en institusjon for fasilitering av utdanning. Vi er blitt en arena for utveksling av kunnskap og regionale utviklingsaktører. Mye har skjedd på få år og forståelsen for vår rolle har økt, sa Vegard Herlyng, som ved siden av å være styreleder i Norske Utdanningssentre også er daglig leder ved Høgskolesenteret i Kongsvinger som var vertskap for nettverkssamlingen.
– Motor for lokalsamfunnet
Ordfører i Kongsvinger, Eli Wathne (H), åpning samlingen med å slå fast at distribuert og desentral utdanning er en viktig del av det å legge til rette for livslang læring.
– Næringsliv etterspør kompetanse, samtidig som mange står utenfor utdanning og jobb. Hvordan vi jobber for denne arbeidsreserven er viktig for hvordan vi møter de oppgavene og utfordringene som kommer i årene framover. Her må vi jobbe sammen for å mobilisere de vi trenger i arbeidslivet, vektla Wathne. Hun understreket at regionene trenger studietilbud som er tilpasset voksne som allerede er i arbeidslivet, med familie som bor i regionene og dermed trenger lokale tilbud.
– Det krever et koordinert politisk arbeid på tvers av partigrenser og kommunale grenser. Kompetanse koster, men mangelen på kompetanse koster langt mer, sa Wathne.
– Godt utgangspunkt
Mange uttrykte at nettverket nå har et godt utgangspunkt for videre arbeid og at de mange aktørene som er på feltet kan utfylle hverandre.
– Vår rolle i dette er å utvikle tiltak i skjæringspunktet mellom utdanninger, forskning, innovasjonsnettverk, næringsliv og etter- og videreutdanning, understreket Herlyng.
Han gratulerte også med muligheten til å søke midler til distribuert og desentral utdanning. Utallige timer ble tidligere i mai lagt ned i søknadsarbeidet til midler fra direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som ble lyst ut tidligere i år. Til sammen 184 millioner ble lyst ut i to tilskuddsordninger for fleksibel og desentral utdanning, og fordelingen av midlene blir annonsert i løpet av juli.
– Vi har jobbet for dette siden 2013, så at vi denne gangen også kunne søke midler til drift og utvikling er en milepæl, understreket Herlyng.
Selnes: – Ha forventinger
Flere trakk frem at den politiske viljen og det politiske blikket på den desentrale og distribuerte utdanningen er i ferd med å få en mer positiv dreining. Stortingsrepresentant Lise Selnes (Ap), som sitter i utdanningskomiteen, bekreftet at med Hurdalsplattformen kommer en ny vektlegging av desentrale utdanningstilbud.
– Dere har grunn til å ha store forventninger. Vi har ønsker om varige ordninger for det desentrale tilbudet, ikke søknadsbaserte ordninger.
Hun utdypet videre at Norge mangler mange arbeidsfolk i ulike yrker og at det er krevende å skaffe kompetanse.
– Vi må gjøre utdanningspolitikk også til distriktspolitikk. Mange av regionene dere representerer har utfordringer som lavt utdanningsnivå, synkende innbyggertall og regionene er avhengige av at innbyggerne tar utdanning. Det krever at utdanningen tilbys der de bor, vektla Selnes.
Gudmundsen: – Har vi god nok modell?
Nyetablerte Kompetanseforbundet, ved generalsekretær Kent Gudmundsen, bekreftet også en økt anerkjennelse av behovet for fleksible utdanningstilbud.
– Hvis vi skal lykkes med å være tilstrekkelig fleksible for å nå de målene som eksisterer i næringsliv og samfunnsliv, så må vi tenke en stadig utvikling av kunnskap og tilrettelegging, understreket Gudmundsen.
Kompetanseforbundet inngikk i mai en samarbeidsavtale med Norske Utdanningssentre. Gudmundsen mente det vil bidra til å løfte tilgangen på arbeidslivsrelevant etter- og videreutdanning i hele Norge og styrke innholdet i Norske Utdanningssentre.
– Korte, spissede studiemoduler er det som kreves. Har vi en god nok balansert modell for dette behovet? spurte Gudmundsen i sitt innlegg. Han sa videre det vil være enormt behov videreutdanning og at «utdanningstrappen» dermed må rigges på nye måter.
– De trappetrinnene kan ikke være store, det passer de yngre som står i et bachelor- eller annet studieløp. Men det blir for bratt bakke for de voksne som står i et voksent liv med en hverdag med barn og travelhet. Vi har den plattformen som er nødvendig for at vi skal kunne bidra på vår måte, med vår vifte, så vi kan være med å skape en desentral komplett pakke, avsluttet Gudmundsen.